Akademisk skriving

Hva er akademisk skriving, og hva må man tenke på når man skal skrive en akademisk tekst?
Akademiske tekster er ofte omtalt som kommunikasjon mellom jevnbyrdige. Man forutsetter at leseren og skriveren er på samme nivå når det gjelder utdanning og kunnskapsnivå. Det er derfor ikke nødvendig å forklare hva ord og uttrykk betyr, utover å definere termer og presisere hvordan du bruker dem. Funksjonen til en akademisk tekst er å formidle ny kunnskap. Uansett hva slags tekst det dreier seg om, har den som skriver noe unikt å bidra med siden vi alle har forskjellige erfaringer og tilnærmingnsmåter. Målet er å formidle denne nye kunnskapen til et publikum som alle har forutsetninger til å tilegne seg den.

Språket i akademiske tekster skal være objektivt, upersonlig og forholdsvis formelt. Med andre ord; man unngår å skrive slik man snakker (dette gjelder spesielt sånne som meg, som er fra eikerbygdene).

I praksis betyr dette:

• Lite bruk av personlig pronomen (ikke fokus på sender og mottaker, så langt dette er mulig). 
• Forsiktig bruk av trekk fra talespråket som spørsmål, hendvendelser til leseren og småord og uttrykk som ikke sant, også, da osv. 
• At man unngår påstander som for eksempel mange mener at, hvem er "mange?". 
• Bruk av synonymer for de "vanlige ordene"; foreta i stedet for gjøre, gjenstand i stedet for ting osv. 
• Bruk av passiv. Det er vanlig ut i fra det norsk stilidealet å fraråde dette, grunnen er at språk med mye passiv lett blir tungt og upersonlig. På en annen side gjør bruk av passiv det mulig å skrive mer upersonlig ettersom man unngår å referere til den som utførte handlingen. 

Andre viktige språklige momenter:

Setningsstruktur:

• Unngå lange setninger (det er best med en blanding av korte og lange). 
• En setning skal inneholde ett faktum. 
• Alle deler av setningen skal kunne knyttes til verbet, som er kjernen i setningen. 
• I det norske skriftsspråket er det viktig at verbet kommer tidligst mulig i setningen. Riktige verbtider:

I akademisk skriving er det viktig å være konsekvent i bruken av verbformer og unngå unødvendige skifter (dette kan være vanskelig, spesielt for "nye" studenter. Jeg snakker av erfaring).

• Fremtidsformer brukes ofte innledningsvis. 
• Vedvarende, generelle tilstander beskrives i presens. 
• Preteritum brukes om handlinger, situasjoner eller forhold på et bestemt punkt eller i en bestemt periode i fortiden. 
• Perfektum brukes om handlinger osv. over en periode i fortiden og som fremdeles er relevante. Bruk av uttrykk for forbehold

Viktig å ikke komme med påstander man ikke har belegg for.

• Nyttig å tenke på hvordan man kan ta forbehold. 
• "Jeg føler...", "Jeg tror at...." - passer ikke i en akademisk tekst ettersom teksten skal være objektiv. 
• Det finnes mange uttrykk for usikkerhet: ser ut til, synes å være, tyder på, som regel, sannsynligvis osv. Bruk dempere med måte
• Det forekommer at setningen kan komme til å uttrykke forholdsvis lite. 
• Like viktig som det er å bruke dempere, er det å være forsiktig med bruken av uttrykk med stor betydning, som: aldri, alltid alle, ingen, nøyaktig.