Norsk som andrespråk

Tospråklig opplæring:
Snever forstand: all opplæring av språklige minoritetsbarn, også den som ikke nødvendigvis støtter utvikling av tospråklighet.
Vid forstand: alle tilbud som bruker og støtter utviklingen av to språk.

Ulike mål for tospråklig opplæring :
Overgangsmodeller: tar sikte på å føre barnet fra morsmål til majoritetsspråket (sosial og kulturell assimilering)

Bevaringsmodeller: tar sikte på at barnet skal bevare minoritetsspråket og sin kulturelle identitet.
Bakers typologi (Baker 2001) :

2 hovedkategorier tospråklig opplæring
- Svake former (enspråklighet eller begrenset tospråklighet som resultat)
- Sterke former (tospråklighet, dobbelt lese og skrivekyndighet som resultat)
- Språkbad – språkdrukning

Grunner til å lære morsmål:
- Hjelp til faginnlæring (kortsiktig)
- Støtte for kunnskapstilegnelse og kognitiv utvikling (langsiktig) – jf isfjellet – førstespråk og andrespråk har mye til felles (grunnfjellet) samtidig om de har hver sine særpreg.
- Støtte for norskopplæring, bl.a begrepsutvikling
- Støtte til identitetsutvikling og en tospråklig bevissthet
- Fundament i primærsosialiseringen og kontakten mellom barn og foreldre

Uttale og uttaleopplæring
- Mening skapes både gjennom fonemene (lydene) og gjennom prosodi (uttale trekk som trykk, lengde, tonem og intonasjon).
- Uttale som avviker fra gjeldene norm, tiltrekker seg ofte oppmerksomhet.
- I starten av andrespråks innlæringen vil man oppfatte andrespråkets lydsystem gjennom morsmålets lyder.
- Barn tilegner seg andrespråkstilegnelse lettere og raskere enn voksne.
- 6-12 årsalder: ”kritisk periode” – etter denne perioden kan det være vanskelig å oppnå fullstendig innfødtlik uttaleferdighet (Berggren og Tenfjord 1999).