Leseforståelse & lesestrategier:

Leseforståelse og lesestartegier var de første begrepene som møtte oss på norsk2 dette skoleåret.Begge er begreper jeg har vært innom tidligere, og de er begge viktige i forhold til elevens læringsutbytte og mål for undervisning i skolen. Det å utvikle metakognitive lesere, som bevisst går inn og er aktive i sin leseforståelse, vil jeg se på som grunnleggende i alle undervisningssituasjoner. Ikke minst at elevene har klare skiller på hva de forstår og ikke forstår og at de kan finne sin egen strategi ved vanskelige ord, uttrykk eller setninger for å oppnå forståelse.

"Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med en skrevet tekst" (Ivar Bråten 2007).

"Lesestrategi(er) er de fremgangsmåtene du bruker når du går inn for å løse en oppgave" (Nils Søvik, 1998).

Leseforståelse: hvilke strategier kan en bruke for å øke leseforståelsen?
Mål: elevene bør ha klare mål med det de leser og de må forstå hvorfor det er nødvendig å forstå teksten.
Strategier: elevene kan få hjelp til å utvikle gode strategier innen lesing. I starten vil de ha behov for at læreren arbeider sammen med dem. Læreren må bevisstgjøre hvordan elevene kan bruke dem. Etterhvert vil de kunne dra nytte av strategiene uten hjelp fra læreren.
Leseprosess: ved å dele leseprosessen inn i tre faser vil elevene få en klar struktur på hvordan de kan utvikle leseforståelsen. Vi kan se på lesing som er prosessorientert arbeid, og dele det inn i tre deler: førlesing, lesing og etterlesing (Den prossessorienterte forsåelsesopplæringen, Kulbrandstad)

(1) Førlesing: I denne fasen er det meningen at man skal vekke nyskjerrigheten hos elevene og i tilegg aktivisere eventuelle bakgrunnskunnskaper.

- Man kan starte med å stille spørsmål til elevene, for eksempel: "hva tror du teksten handler om?", "hvem tror du er hovedpersonen?" og "hvor tror du handlingen utspiller seg?" (skape en forventning). For å trigge nyskjerrigheten enda litt til kan man se på illustrasjoner og overskrifter. På denne måten plasserer elevene ny kunnskap i et allerede etablert skjema.

- Hvis man som lærer følger denne oppskriften vil det være med på:
1. å skape leselyst

2. å motivere til lesing

3. å bli bevisste på forståelse av innholdet i teksten

4. å gi mening til det en leser

(2) Lesingen: Det er i denne fasen at selve tekstlesingen foregår. Her er det viktig at læreren får med seg alle elevene, og ta seg god tid til å stoppe opp, og se både bakover og fremover i teksten. Læreren må legge vekt på bruk av bakgrunnskunnskapene for å få mening og forståelse.
Et tips er å føre logg (elev-lærer) eller lage oppgaver til teksten.

- Dette kan være med på:
1. å utvikle elevenes egne metakognitive strategier

2. å differensiere undervisningen ved hjelp av logg og/eller oppgaver

3. å gjøre eleven bevisst på innholdet i teksten.

(3) Etter lesingen: når man har lest en tekst er det viktig å holde fokus og arbeide videre med det en har lest. Man kan for eksempel ha en felles samtale i klassen eller man kan skrive et kort handlingsreferat. Læreren kan også stille kontrollspørsmål og høre om elevene har fått med seg svar i forhold til spørsmålene som ble gitt i forkant av lesingen.

- Dette kan være med på:

1. å få flere synspunkter ved en felles samtale

2. å gjøre elevene bevisste på at ulike bakgrunnskunnskaper kan gi ulik forståelse

3. å avklare misforståelser

4. å gjøre elevene bevisste på egen forståelse

5. at elevene ser det er mulig å øve på leseforståelse