Vurdering

Vurdering i skolen har to hovedformål; vurdering FOR læring og vurdering AV læring.
Man kan tenke på det på denne måten: vurdering FOR læring er hvordan kan man på best mulig måte gjøre læringsutbyttet optimalt for elevene? Vurdering AV læring er hva sitter elevene igjen med etter endt læringsprosess?

Begrepet formativ vurdering fungerer som en vurdering for læring. Dette begrepet brukes til å beskrive vurderingens læringsfremmede formål underveis i læringsprosessen, noe som også gir grunnlag for tilpasset opplæring. Denne formen for vurdering kjennetegnes ved sitt pedagogiske formål om å veilede eleven i sin læring. I tillegg peker denne vurderingsformen på elevens styrke og svakheter i undervisningen og kan derfor brukes som et verktøy for læreren når det gjelder oppfølging av enkelt elever. Formativ vurdering er ofte en muntlig tilbakemelding, og skal i følge forskriften til opplæringsloven, skje uten karakter. Jean Piaget har derfor helt rett når han sier at kunnskap ikke kan formidles som et ferdig produkt, men ved hjelp av formativ vurdering får elevene muligheten til å bli medkonstruktører av sin egen kunnskap.

Summativ vurdering brukes til å forklare vurderingens dokumenterende funksjon etter en endt opplæringsperiode. Denne type vurdering kalles også avsluttende vurdering og kjennetegnes ofte av en prøvesituasjon. Hensikten med denne vurderingsformen er å vurdere elevens kompetanse eller nivå på et gitt tidspunkt, og på denne måten uttrykke elevens måloppnåelse ut ifra læreplanen. Med andre ord; vurdering AV læring og utbytte av undervisningen.

Det er store forskjeller på hvordan vurdering av elever og elevarbeider forløper seg i dag, sammenlignet med vurderingen for bare noen år tilbake. Kunnskapsløftets inntog i skolen gjorde en drastisk endring i synet på vurderingskriteriene. Før vurdere man kun kunnskap, fakta og ferdige produkter, man refererte til normer og gav stort sett kun skriftlige tilbakemeldinger. Nå er fokuset vinklet annerledes, man vurderer ferdigheter, forståelse og prosesser og man referer til kriterier i stedet for å sette elevene opp mot hverandre. Man er klar over at positiv utvikling fremmes ved å være klar over elevens styrker og svakheter, og man benytter seg av varierte vurderingsmetoder og strategier slik at alle har en sjanse til å oppnå gode resultater.

Elever lærer på ulike måter og på ulike tidspunkter. Noen elever foretrekker å gjøre praktisk arbeid mens andre er teoretikere. Varierte undervisningsmetoder er i fokus og tv-program som ”blanke ark” har vært med på å forme viktigheten av dette i skolen. I den sammenheng er det viktig å ikke glemme å bruke varierte vurderingsformer. Elevers kompetanse må vurderes på flere måter for at vurderingen skal bli mest mulig valid og reliabel, begreper som forteller om kvaliteten på vurderingsmetoden.

I løpet av en opplæringsperiode har en elev gjennomført mye variert arbeid; individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, prosjekter og presentasjoner. Det er derfor umulig å benytte seg av kun en vurderingsmetode når man i slutten av perioden skal vurdere om elevene har nådd kompetansemålene. Det er derfor opp til den enkelte lærer å velge hvilken metode som passer best i ulike opplæringssituasjoner og hvor ofte man skal benytte seg av de.

Til slutt vil jeg legge til et sitat av Hattie og Timperley (2007):
”Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative”